cherie.dk

Kun to uker etter mitt første møte med den nådeløse, men vakre hex, måtte jeg bare se henne igjen. Denne gang I Hadsten da jeg bor I Nordjylland og det er kortere vei.

Igjen åpnet hun døren I sin frekke og sobre bekledning, og med det samme smil som jeg tidligere hadde møtt I Hellerup. Dog forsvant smilet etter vår sedvanlige prat med finslipning av møtets karakter, for nå var det hexen som trådte frem.

Første kommando var å kle meg naken, så til dusjen, for deretter å ta plass på den lærbekledde spankingbenk. I Hellerup var det kun spanskrøret som fikk råde, men denne gang hadde vi avtalt at hun skulle medbringe et assortert utvalg av instrumenter for avstraffelse, og at disse skulle benyttes etter hennes egne innfall.

På gulvet lå da disse spredt ut, og jeg forstod hurtig at det ville bli mange forskjellige mønstre som skulle avtegnes på min bagdel. Med en klump i halsen la jeg meg så over benken og håpet på at den ubarmhjertige ville i alle fall vise noe barmhjertighet. DET gjorde hun ikke!

Først var det oppvarming med det lette trestykket som vanlig, og først når bakdelen var passe varm hentet hun frem det tyngre skyts, hvorpå hun valgte tæppe bankeren. Denne har både noe svai samtidig som den også er hård og den treffer bredt.

Deretter var det ridepiskens tur, før det ble 50 rapp med spanskrøret, og hvor jeg ble kommandert til å telle før neste rapp kom.

Da jeg trodde at hun hadde fått sin veldige vrede ut og min bagdel kunne få hvile, kom så den slemmeste av dem alle. En stor og tung trepaddle med små huller som skulle sørge for mindre luftmotstand når den traff. Den bet så hardt at jeg begynte å vri min bagdel, eller numse som hun kaller den, bort fra henne etter hvert slag, kun for å få den klare beskjed at hvis jeg ikke inntok posisjon igjen ville det bare bli værre (om mulig).

Så var det den vidunderlige trøst med amming av hennes fantastiske bryster, og face sitting med golden shower direkte i min munn og uten avstand som avslutning.

Sa jeg avslutning? Jeg hadde 90 minutter til rådighet og det var litt tid tilbake. Den skulle så brukes til noen få rapp til. Jeg så da til min forferdelse at det ble den grimme paddle igjen, og den utspekulerte hex ønsket tydeligvis å påse at min numse ikke skulle glemme henne med det første. For etter kun seks til syv slag måtte jeg for første gang be om nåde.

Så glemmer man så alt for lett, og jeg ser allerede frem til vårt neste møte!